Paracetamol overlegen placeboeffekten i bare fire smertetilstander. Dette er konklusjonen til et team av forskere fra University of Sydney, laget etter å ha gjennomgått 3570 studier og analysert data om effektiviteten og sikkerheten til stoffet når det gjelder smertelindring for 44 typer smerte.1
Resultatene kom overraskende på forskerne, siden paracetamol har vært en av de mest anbefalte smertestillende medikamentene i 50 år. Det viser seg at et enkelt eller gjentatt inntak av en standarddose på 500 mg – 1 g påvirker smerte ved kun fire tilstander, som ikke er blant de vanligste. Disse er kne- og hofteartrose, gjenoppretting av hjernekirurgi, bekkensmerter, inkludert postpartum, og stresshodepine.
Forskerne bemerker at selv under disse forholdene er effekten av medisinen lavere enn forventet og de definerer den som ubetydelig.
For klager på hodepine på grunn av forkjølelse og influensa, migrene, korsryggsmerter, er bevisene for dens effekt liten eller usikre, ifølge forskerne.
Anbefalingen om å ta paracetamol mot korsryggsmerter ble stilt spørsmål ved allerede i 2016. I en randomisert placebokontrollert studie med 1652 frivillige ble det ikke funnet noen forskjell i effekten av paracetamol og placebo for korsryggsmerter.
I 2020 antydet amerikanske forskere at det populære febermedisinen påvirker risikovurderingen ved å undervurdere den. Denne hypotesen til Ohio University-forskerne er basert på de rapporterte reduserte nivåene av angst og negative følelser, samt det økte motet til deltakerne i studien deres. Resultatene deres presenteres i den vitenskapelige publikasjonen Social Cognitive and Affective Neuroscience.2
Det er vitenskapelig bevist det paracetamol skader leveren, noe som skyldes den giftige metabolitten N-acetyl-p-benzokinonimin. Det binder seg til glutation i leverceller, forstyrrer organets funksjoner, noe som deretter fører til nekrose. Akutt paracetamolforgiftning er en av de vanligste forgiftningene i USA og Europa.
Det er fare for paracetamolforgiftning hvis du tar mer enn anbefalt voksendose på 4g. Tilfeller av leverskade er funnet hos pasienter som tar mer enn 10 g av medisinen per dag. Levertoksisitet er mer sannsynlig å oppstå når det tas i kombinasjon med alkoholforbruk.
Blant de vitenskapelige kretsene kommenteres også muligheten for at konstant inntak av medisinene øker risikoen for å utvikle Alzheimers.3
Referanser
1. https://www.mja.com.au/journal/2021/214/7/efficacy-and-safety-paracetamol-pain-relief-overview-systematic-reviews?utm_source=carousel&utm_medium=web&utm_campaign=homepage
2. https://academic.oup.com/scan/article/15/7/725/5897711
3. https://www.puls.bg/aktsenti-c-16/paratsetamol-kakvo-ne-znaem-za-nego-n-36406
