Forbigående tap av bevissthet vanligvis kalt anfall og inkluderer ikke bare synkope, men også gruppen av epileptiske anfall, psykogene og andre sjeldne diverse årsaker. Det som skiller synkope fra andre former for forbigående tap av bevissthet er dens patofysiologi. Det resulterer i forbigående global cerebral hypoperfusjon på grunn av lav perifer motstand og/eller lavt hjertevolum.
Forbigående bevissthetstap er definert som en tilstand av reelt eller tilsynelatende bevissthetstap og er preget av amnesi i perioden med bevisstløshet, nedsatt motorisk kontroll, manglende reaksjoner og kort varighet. Konseptet presynkope beskriver vanligvis tilstanden til pasienter som oppstår i øyeblikket før de mister bevisstheten, dvs. representerer et prodrom av den underliggende tilstanden.
Synkopen er ekstremt vanlig i den generelle befolkningen med en kumulativ forekomst av første episode av synkope på ca. 10 % hos pasienter opp til 80 år. I fravær av strukturell eller elektrisk hjertesykdom er prognosen når det gjelder risiko for død og livstruende hendelser meget god. Risikoen for pasienten ligger i fare for tilbakefall av tilstanden og potensielle fysiske skader som kan oppstå som følge av forbigående bevissthetstap.
Klassifiseringen av synkope deler den inn i tre hovedkategorier:
- Refleksiv (nevralt mediert),
- Synkope pga ortostatisk hypotensjon og
- Hjertelig synkope.
Ulike situasjoner faller inn i gruppen reflekssynkope. Det er det vanligste ortostatisk vasovagal synkopesom vanligvis oppstår når du reiser deg, under en fryktreaksjon eller tar blod. Situasjonsreflekssynkopen det er alltid et tydelig provoserende øyeblikk – for eksempel hosting, støyende latter, vannlating, ekstrem fysisk anstrengelse.
Synkope på grunn av ortostatisk hypotensjon, er alltid forbundet med en kraftig reduksjon i arterielle trykkverdier. Dette kan skje under påvirkning av mange faktorer – være medikamentmediert, assosiert med tap av intravaskulært volum, for eksempel med kraftig blødning av en eller annen grunn. Hoved autonome mangel eller sekundært til en sykdom som påvirker det autonome nervesystemet – diabetes, ryggmargsskade, amyloidose kan også være ansvarlig for episoder med ortostatisk hypotensjon. Ved autonom svikt oppstår ikke sympatisk vasokonstriksjon som respons på oppreist kroppsstilling.
Den tredje hovedgruppen av synkoper er hjertesynkope. De kan bli provosert av hjertelig arytmi – enten bradykardi eller takykardi – ventrikulær eller supraventrikulær. På den annen side kan noen strukturelle sykdommer i hjertet også forårsake hjertesynkope. Dette inkluderer aortastenose, kronisk obstruktiv kardiomyopati, akutt hjerteinfarkt og noen livstruende sykdommer, som f.eks aortadisseksjon, lungeemboli og perikardial tamponade.
Uavhengig av den underliggende årsaken til noen av de tre hovedgruppene av synkope, representerer lavt blodtrykk og global cerebral hypoperfusjon den ultimate vanlige mekanismen for synkope. Det plutselige avbrudd i cerebral blodstrøm i 6–8 sek. kan føre til tap av bevissthet. Systolisk arterietrykk 50–60 mmHg på hjertenivå, d.v.s. 30–45 mmHg på hjernenivå i oppreist stilling, fører til tap av bevissthet.
Fra et patofysiologisk synspunkt kan synkope skyldes lav perifer vaskulær motstand, lavt hjertevolum eller i de fleste tilfeller en kombinasjon av begge.
Den kliniske vurderingen av pasienter med en eller flere episoder med forbigående tap av bevissthet er ekstremt viktig fordi den også bestemmer den terapeutiske atferden. Historien tatt av pasienten og øyenvitner har en nøkkelrolle. Motta informasjon om et provoserende øyeblikk, ta medisiner eller rapportere et kjent kardiovaskulær patologi er av største betydning for å klassifisere synkope.
Instrumentale studier inkluderer EKGovervåke EKG-overvåking, ekkokardiografi, kroppshelningstest.
Laboratorietester og konsultasjon med en nevrolog med EEG er obligatorisk i en differensialdiagnostisk plan for å utelukke andre mulige årsaker som er ansvarlige for forbigående bevissthetstap.
Referanser:
https://www-escardio-org.translate.goog/Journals/E-Journal-of-Cardiology-Practice/Volume-13/role-of-tilt-table-testing-in-syncope-diagnosis-and-management? _x_tr_sl=no&_x_tr_tl=bg&_x_tr_hl=bg&_x_tr_pto=sc
