Hele den grønne delen er dekket av bust, det gaffelformede arret av lilla til blå blomster ligner en huggorms tunge. Det er i henhold til dette karakteristiske elementet at den vanlige slangen har fått navnet sitt. Fra et avlssynspunkt er det ingen grunn til fobi.
Kun for utvortes bruk
Den stiger til midjen over bakken, og under den når røttene en dybde på to meter. I den dekorative sonen i hagen kan den vanlige slangen takle beskjedne forhold, i motsetning til mange andre planter passer de helt fint. Den tilhører boracaceae-familien, den tiltrekker seg sommerfugler og bier, og folkemedisin har lenge fremhevet de positive effektene av barken på hudplager, revmatisme og åreknuter. På grunn av toksisiteten til de inneholdte alkaloidene, brukes den kun eksternt i form av bad, salver og omslag. Den vanlige slangehodet (Echium vulgare), som sjelden kalles huggormhale, ulvehale eller villoksetunge, tilbyr et usedvanlig gunstig forhold mellom egne krav og utseende. I følge klassifiseringen for tre år siden tilhører 68 arter denne slekten, hvorav nesten tre dusin forekommer på Kanariøyene, Madeira og Kapp Verde. Hvis du velger en av de eksotiske variantene, må du ta hensyn til dens problematiske overvintring. I vårt land vokser den mest utbredte typen i steinete skråninger, jernbanefyllinger og urbane brunmarker, men også langs veier og i utgravde steinbrudd. I fangenskap er den egnet for steinhager. Hvis den befinner seg i en bakgrunn med mye næringsstoffer utover dets naturlig små behov, vil den reagere på dette ved å nekte blomster.
Frodige toppblomsterstander
Vanlig slangehode foretrekker et godt gjennomtrengelig, tørrere underlag, men når den er ung, setter den pris på regelmessig vanning uten vannlogging. Senere lar de lange røttene den trekke fuktighet fra lag som de fleste andre floraer ikke kan nå. Hårete lansettformede blader med hele kanter bidrar også til vannretensjon. Det første året danner den en jordrosett fra dem. I det andre året vokser den til en meterlang kjøttfull oppreist, uforgrenet stilk med rødlige vorter – en plattform for stikkende pigger. Bladene er tilsatt planten, og fra mai til sen høst vokser symmetriske rørformede bifile blomster fra akslene, samlet i frodige toppblomsterstander. Knoppene er rosa, gradvis mørkere til blåfiolette. Hvis du vil unngå selvsåing, knip regelmessig av visne blomster. Fruktene er trekantede drupes.
Skvett vann og melk
Du kan gjøre regulert såing om våren og høsten, til en dybde på tre centimeter. Vann rikelig og la deretter ikke underlaget tørke helt. I startfasen kan du tilføre litt modnet kompost i undergrunnen. Ved forkultivering i et beskyttet miljø, sørg for at det må være kjølig for fellesslangen. Det vil ikke stige i et oppvarmet rom. Middelhavsvarianter bør holdes på et lyst, frostfritt sted om vinteren: av denne grunn dyrkes de bare i containere. Urten er lite mottakelig for sykdommer. Når angrepet av meldugg, som danner et hvitt belegg på bladene, påfør en spray som består av ni deler vann og en del melk. Gjenta flere ganger.
