Søvnforskere har konkludert med at i de fleste tilfeller er søvnparalyse ganske enkelt et tegn på at kroppen din ikke beveger seg jevnt gjennom søvnstadiene. I sjeldne tilfeller er søvnparalyse forbundet med dype psykiatriske problemer. Gjennom århundrene har symptomene på søvnlammelse blitt beskrevet på mange måter og har ofte blitt tilskrevet en «ond» tilstedeværelse: usynlige nattdemoner eller fremmede bortførere. Folk har lenge søkt forklaringer på denne mystiske lammelsen under søvn og den medfølgende følelsen av frykt.
HVA ER SØVNLAMNING?
Søvnlammelse er en følelse av å være bevisst, men ute av stand til å bevege seg. Det oppstår når en person passerer mellom stadier av våkenhet og søvn. Under disse overgangene kan det hende du ikke kan bevege deg eller snakke på noen sekunder til noen minutter. Noen mennesker kan også føle press eller en følelse av kvelning. Søvnlammelse kan følge andre søvnforstyrrelser, for eksempel narkolepsi. Narkolepsi er et overveldende søvnbehov forårsaket av et problem med hjernens evne til å regulere søvn.
Terroren i våken tilstand – søvnparalyse
NÅR OPPSTEDER SØVNELAMMELSEN?
Søvnlammelse oppstår vanligvis på ett av to tidspunkter. Hvis det oppstår mens du sovner, kalles det presleep eller hypnagogisk søvnparalyse. Hvis det skjer mens du våkner, kalles det hypnopompisk eller postdormital søvnlammelse.
HVA SKJER MED HYPNAGOGISK SØVNLAMNING?
Når du sovner, slapper kroppen sakte av. Du blir vanligvis mindre bevisst, så du merker ikke endringen. Men hvis du forblir eller blir bevisst mens du sovner, kan du merke at du ikke kan bevege deg eller snakke.
HVA SKJER VED HYPNOPOMPISK SØVNEPARALYSE?
Under søvn veksler kroppen din mellom REM-søvn (raske øyebevegelser) og NREM-søvn (ikke-raske øyebevegelser). En syklus med REM- og NREM-søvn varer i omtrent 90 minutter. NREM-søvn kommer først og tar opptil 75 % av din totale søvntid. Under NREM-søvn slapper kroppen din av og restituerer seg. På slutten av NREM går søvnen over til REM. Øynene dine beveger seg raskt og drømmer oppstår, men resten av kroppen din forblir veldig avslappet. Under REM-søvn blir musklene dine «slått av». Hvis du våkner før REM-syklusen er over, kan du merke at du ikke kan bevege deg eller snakke.
De mest mystiske tilstandene vi kan falle inn i mens vi sover
HVEM LIDER AV SØVNLAMNING?
Opptil fire av 10 personer kan oppleve søvnparalyse. Denne vanlige tilstanden blir ofte først lagt merke til i tenårene. Men menn og kvinner i alle aldre kan få det. Søvnlammelse kan forekomme i familier. Andre faktorer som kan være assosiert med søvnparalyse inkluderer mangel på søvn, endrede søvnplaner, mentale tilstander som stress eller bipolar lidelse, eller å sove på ryggen.
HVORDAN DIAGNOSSERES SØVNLAMNING?
Hvis du oppdager at du ikke kan bevege deg eller snakke i noen sekunder eller minutter når du sovner eller våkner, har du sannsynligvis isolert tilbakevendende søvnlammelse. Det er ofte ikke nødvendig å behandle denne tilstanden. Du kan konsultere legen din hvis du har noen bekymringer.
5 mystiske tilstander vi kan falle inn i mens vi sover
HVORDAN BEHANDLES SØVNLAMNING?
De fleste trenger ikke behandling for søvnparalyse. Å behandle enhver underliggende tilstand, for eksempel narkolepsi, kan hjelpe hvis du er engstelig eller ikke kan sove godt. Disse behandlingene kan omfatte forbedring av søvnvaner, for eksempel å sørge for at du får seks til åtte timers søvn hver natt, bruk av antidepressiva hvis det er foreskrevet for å hjelpe til med å regulere søvnsykluser, eller behandling av psykiske problemer, som kan bidra til søvnlammelse.
HVA KAN JEG GJØRE FOR SØVNLAMNING?
Ingen grunn til å frykte nattdemoner eller fremmede kidnappere. Hvis du har sporadisk søvnparalyse, kan du gjøre tiltak hjemme for å kontrollere lidelsen. Start med å sørge for at du får nok søvn. Gjør det du kan for å lindre stress i livet ditt, spesielt rett før du legger deg. Prøv nye sovestillinger hvis du sover på ryggen. Og ikke glem å oppsøke legen din hvis søvnparalyse regelmessig hindrer deg i å få en god natts søvn.
Artikkelen er kun til informasjonsformål og er ikke en anbefaling eller en erstatning for profesjonell konsultasjon.
