Arv ved lov inntrer dersom arvelater ikke etterlot testament, men også hvis arvelater etterlot seg testament men utelatt uunnværlige arvinger. Gni hvordan det arves i den andre arvegruppen.
Slik arv inntrer også dersom gjenstand for testamentet ikke er fordelingen av arvelaters hele eiendom, eller den utpekte arvingen er ute av stand til å arve ved arvelaters død, nekter arv eller dør før arvelateren. Ved lovarv skal det bemerkes at alt som arvingen mottok fra arvelateren vederlagsfritt i arvelaterens levetid, inngår i arvingens andel.
Arvegrupper
I gruppen av arvinger: arvelaters barn og ektefelle (hver i like deler). I den andre gruppen arver følgende: ektefellen, arvelaterens foreldre og de som bodde sammen med arvelateren i minst ett år før hans død i samme husstand og som av denne grunn tok seg av felleshusholdningen eller var forsørget av arvelater for underhold (samme andel, men mannen alltid minst halvparten av arven).
Den tredje gruppen arver: søsken og de som bodde sammen med arvelateren i minst ett år før hans død i felles husholdning og som av denne grunn tok seg av felleshusholdningen eller var avhengig av arvelateren for underhold (like andel) . I den fjerde gruppen arver følgende: arvelaterens besteforeldre og, hvis ingen av dem arver, deres barn (hver med lik andel).
Den andre arvegruppen
Hvem anses som mulig arving
Sivilloven bestemmer at den andre gruppen omfatter ektefellen, arvelaterens foreldre og de som bodde sammen med arvelateren i minst ett år før hans død i samme husstand og som av denne grunn tok seg av den felles husholdningen eller var avhengig av testator for vedlikehold. Dersom det ikke er andre juridiske arvinger i den andre arvegruppen, går hele arven til arvelaters ektefelle.
Dersom det ikke er andre juridiske arvinger i den andre arvegruppen, går hele arven til arvelaters ektefelle. I følge loven arver den andre gruppen likt, men mannen arver alltid minst halvparten av arven. Loven regulerer arven slik at i den første arvegruppen ikke kan mannen arve alene, det vil si at han kun arver i den andre arvegruppen, sammen med konas foreldre skal halvparten av arven gis til ham og halvparten til foreldrene eller, hvis bare én av foreldrene er i live.
Gjenlevende ektefelle kan derfor også være selvstendig arving i den andre gruppen. På samme måte kan arvelaters foreldre være selvstendige arvinger i den andre gruppen juridiske arvinger, dersom det ikke er andre arvinger i denne gruppen.
På samme måte som en forelder arver etter arvelateren, kan også adoptanten eller adoptantene arve. Hvis bare en av partnerne var adoptanten, arver han alene, hans partner (ektemannen) arver ikke.
Hvis arvelaterens foreldre ikke arver, tar ikke barna deres plass (barn – søsken til arvelateren kan arve i den tredje gruppen av juridiske arvinger).
Personer som bodde sammen med arvelater i samme husstand kan ikke være selvstendige arvinger i denne gruppen. Derfor, hvis verken ektemannen (kona) til arvelateren eller en av foreldrene til arvelateren arver i denne gruppen, overføres det til den tredje arvegruppen. En person som bodde sammen med arvelateren i samme husstand regnes som en person som bodde sammen med ham i minst ett år før hans død. Det er imidlertid viktig at ved arvelaters død skal denne tilstanden bestå, det vil si at dersom nevnte person flyttet ut av husstanden dagen før arvelaters død, vil han ikke lenger være arving. Det kan være ektefelle, søsken, kjæreste, kjæreste, bekjent.
For samboende personer må følgende rettslige vilkår samtidig være oppfylt: samboerskap med arvelateren i samme husholdning, eksistensen av en minimumslengde på samboerskapet i felleshusholdningen, dvs. minst ett år før arvelaterens død, omsorg for felles husholdning, eller de nevnte personers avhengighet av arvelaters underhold.
Samboere er stort sett fjernere slektninger, men de kan være bekjente eller venner, og her kan også personer som er betrodd arvelateren for fosterhjem tas med. Loven omfatter også partner eller annenlegatar blant samboere, dersom de oppfyller lovkravene.
Samboere kan defineres som personer som kanskje ikke er i slekt med arvelateren, men som bodde sammen med ham i samme husstand og deres forhold lignet et familieforhold.
Samboerskap i felleshusholdningen må foreligge på tidspunktet for arvelaters død. Gjeldende lovgivning krever minst ett års varighet av husholdningen, mens ett år må være gått allerede ved arvelaterens død. Perioden på ett år med å ta vare på felleshusholdningen regnes med tilbakevirkende kraft fra arvelaters dødsdag, og det er nødvendig at nevnte samboerskap varer på tidspunktet for arvelaters død. For at samboere skal arve, må også vilkåret om at felleshusholdningen må ha eksistert uten avbrudd i denne tiden være oppfylt. Eksempler:
A: Den avdøde mannen var eier av familiens hus sammen med sin kone – huset var en del av deres felleseie (dvs. hver av dem eide halvparten). Etter ektemannens død og oppgjøret av ektefellenes felleseie som ledd i arvebehandlingen, ble hans halvpart i eiendomsretten til huset gjenstand for arvebehandlingen. Ekteparet hadde ingen barn, så kona skal arve, mannens foreldre, som ville bli regnet som arvinger fra den andre arvegruppen, er ikke lenger i live.
Kona arver familiens hus i arvsprosedyren, så hun blir full eier av eiendommen. Hvis ektemannens foreldre var i live, som arvinger fra den andre arvegruppen, ville de også ha rett til en arveandel, men kona ville få minst halvparten av arven.
B: Avdøde kone eide en leilighet med sin mann som ledd i felleseie til ektefellene. Paret var barnløse, konas foreldre er i live. Gjenstand for arvebehandlingen er halvparten av treromsleiligheten som tilfalt avdøde kone som ledd i oppgjøret av ektefellenes felleseie som ledd i arvebehandlingen.
Hustrus halvpart i eiendomsretten til leiligheten deles i arvebehandlingen mellom mannen og begge hennes foreldre, som er rettslige arvinger etter den andre arvegruppen. Mannen får halvparten av den arvede andelen, den andre halvparten av andelen deles likt mellom avdødes far og mor. Eierforholdet til leiligheten blir som følger: ektemannen får 1/4 del, så til sammen vil han ha 3/4 sameie. Konas far vil ha 12,5 prosent, konas mor 12,5 prosent. Hvis bare en av foreldrene var i live, ville han fått 25 prosent andel av den arvede halvdelen av leiligheten fra den avdøde datteren.
