Grunnleggende finner justisministeren Leena Meren diskusjonen rundt er mye større enn én statsråd. Det handler om en eldgammel situasjon: spenningen mellom embetsmenn og politikere.
Kveldsavis nyheter 20. april at Meri hadde sagt opp arbeidsgruppen for hatkriminalitet etter først å ha forsøkt å erstatte statsadvokaten fra gruppen.
Etter det Helsingin Sanomat nyheter, at Meri hadde grepet inn i arbeidet til arbeidsgruppen som omhandlet rettsvesenets uavhengighet. Arbeidsgruppen ble opprettet i forrige regjeringsperiode, og det er ingen omtale av den i programmet til den sittende regjeringen.
Arbeidet er basert på bekymring for hvor dårlig den finske grunnloven beskytter rettsvesenets uavhengighet. I Europa har utviklingen i Ungarn og Polen blitt fulgt med bekymring.
På spørsmålet tvisten som har vært delt i to grener. Det første gjelder konkretheten av domstolenes og påtalemyndighetens uavhengighet i grunnloven.
Dommere og påtalemyndigheter er i hovedsak regulert av alminnelig lov. Det er mye lettere å endre den enn grunnloven, som generelt krever vedtak fra to påfølgende parlament.
Her har man stolt på god praksis, ikke grunnlovens bokstav.
Vi kommer tilbake til dette senere, men først skal vi diskutere Grunnlovens artikkel 106. Det er den andre siden av argumentet.
I følge paragrafen må domstolen se bort fra den nasjonale loven, dersom den er det i tilsynelatende motsetning med grunnloven. Så det er en terskel i seksjonen, akkurat det konflikt ikke nok.
Mange jusprofessorer og høyesterettsdommere er av den oppfatning at terskelen bør fjernes. Det er ingen politisk støtte for fjerning. I regjeringsforhandlingene ble partene enige om at artikkelen ikke skulle berøres.
Tjenestemennene tolket imidlertid stillingsbeskrivelsen slik at de tok stilling på oppgavelisten til selvstendighetsinnsatsen. Saken er ikke direkte knyttet til domstolenes uavhengighet, men behandlingen av den som en del av samme enhet ble tatt til orde for blant annet av presidentene for de høyeste domstolene.
I følge HS opplysninger ble det raskt merket på møtet at artikkelen var tatt opp til behandling i arbeidsgruppen. Saken ble flagget til de grunnleggende finnene, og Meri grep inn i situasjonen.
Meri har altså ikke handlet på egenhånd. Mange hadde allerede tid til å spørre om ikke koalisjonen misliker handlingene til justisministeren. Tvert imot handlet Meri nettopp med støtte fra koalisjonen.
I forsamlingen det tolkes som at endring av paragrafen vil innebære en overføring av makt fra demokratiske beslutningstakere til domstolene. Leder av Grunnlovskomiteen, parlamentsmedlem i koalisjonen Heikki Vestman skrev i meldingstjenesten X at åpningen av paragrafen «ville fundamentalt endre tilsynet med konstitusjonalitet og maktforholdet til lovgiver og domstolene».
Retten kan for øyeblikket, etter bestemmelsene i gjeldende grunnlov, ikke anse at rettsanvendelsen er i åpenbar strid med grunnloven, dersom parlamentets grunnlovskomité allerede har vurdert at det ikke er noen konflikt.
Spørsmålet blir ikke bare sett på som et prinsipielt spørsmål. En mulig trussel fra koalisjonen er at mottakeren av sosialstønad lettere kan utfordre reduksjonen av ytelsene i retten ved å fremstille den som grunnlovsstridig. På den annen side vil det samme også kunne gjelde skattemannens vidtrekkende rettsfortolkninger som strammer beskatningen.
Koalisjonen Kongressmedlem Ben Zyskowicz klager til HS på at paragrafen ble satt i gang for å avklares uten politisk vilje.
«Det kan ikke være rett ut fra et demokratisynspunkt at én underarbeidsgruppe i Justisdepartementets arbeidsgruppe uten parlamentarisk medvirkning på eget initiativ begynner å forberede endringen av én viktig grunnlovsbestemmelse. «
Etter Zyskowiczs mening må ministeren være i stand til å gripe kraftig inn i departementets anliggender. Han refererer Advokatforeningen, Dommerforbundet og til Advokatforeningens meninger, som han mener «synes å stille spørsmål ved statsrådens rett til å lede lovforberedelsen av departementet han leder».
«Jeg tror ikke det er noe tvilsomt ved dette. Tvert imot hører det til funksjonen til en demokratisk rettsstat.»
Etter nyhetene om justisministeren krevde Dommerforeningen og Juristforeningen utarbeidet en upartisk rapport om grensene for politisk innflytelse.
Hvilken i regjeringsperioden er det spenninger mellom byråkratiet og den politiske ledelsen. Imidlertid holder de seg ofte unna offentligheten.
I denne valgperioden har også hardheten til høytstående tjenestemenn i grensevakten dukket opp kritikk mot regjeringens «konverteringslov» og med brev fra nesten 80 diplomater uttrykte misnøye med Finlands Israel-politikk.
I siste regjeringsperiode følte de grønne at embetsmennene i Innenriksdepartementet var på bremsen da den politiske ledelsen ville lempe på innvandringspolitikken.
I 2017, grunnleggende finsk arbeidsminister Jari Lindström drev av inn i en åpen konflikt med kontorsjefen i Arbeids- og økonomidepartementet, som har koalisjonsbakgrunn Jari Gustafsson med. Gustafsson sa til HS at han synes det er «opprørende» at Lindströms spesialassistent Sakari Park hadde grepet inn i tjenestemennenes liste over subsidier utbetalt til frivillige organisasjoner.
Ifølge Gustafsson må politisk veiledning aksepteres, men hvis det begynner å «krige mot tjenestemenns etikk og rettferdighetssans, kan mange komme i en situasjon der de ikke lenger ønsker å jobbe for kronen, for å si det sånn».
«I sine handlinger er embetsmenn forpliktet til å forsvare vestlige verdier, spesielt menneskerettigheter og likestilling, og de kan ikke ignoreres av ordre fra den politiske ledelsen,» sa Gustafsson den gang. Han la til at dersom «Halla-aholikere» hadde blitt ministre, ville det ha ført til en dyp introspeksjon i embetsverket, kanskje til og med masseoppsigelser.
Det handler ikke nødvendigvis om å opptre med en revehale under armen. Det er også genuine meningsforskjeller mellom embetsmenn og politikere om hva som er vanlig, akseptabelt eller til og med mulig – altså om rollefordelingen i en demokratisk rettsstat.
Hvem som helst er ikke veldig lei seg for at åpningen av Grunnlovens artikkel 106 er begravd foreløpig. Høyesterettspresidentene veltet HS i intervjuet viktigheten av saken.
I stedet håpet presidentene at innlemmelsen av domstolenes uavhengighet i grunnloven ville gå så raskt som mulig. President i Høyesterett Tatu Leppänen sa at han var skuffet over at lovforslaget ikke ville bli innført denne perioden. Etter Leppänens mening bør reformen gjøres «i godt vær».
Også formannen i Aktorforbundet Jukka Haavisto sier til HS at han savner utsettelse. Haavisto ser det som «svært viktig» at særlig påtalemyndighetens uavhengighet blir grunnlovsfestet.
Saken har vært diskutert lenge i EU. Norge og Sverige er langt på vei i sine reformer. President for den øverste forvaltningsdomstolen i Finland Kari Kuusiniemi er opphisset allerede for noen år siden, men etter disse utsiktene vil lovendringen trolig bli gjennomført i valgperioden som starter i 2031.
I Grunnloven for øyeblikket er det praktisk talt ingen hindringer, for eksempel for at republikkens president avviker fra nominasjonen og utnevner en dommer han liker. Selv antall høyesterettsdommere eller pensjonsalderen er ikke fastsatt i grunnloven. I Polen kapret regimet domstolene ved å fylle dem med lojale dommere og senke pensjonsalderen.
Å kapre domstolene i Finland ville tross alt gå sakte. Det er tretti uavhengige byråer. Statsadvokatembetet er derimot en enkelt etat, som ledes av én person, riksadvokaten, med enorme fullmakter. Grunnloven sier likevel ikke noe om påtalemyndighetens uavhengighet. Det viktigste som er nevnt om statsadvokaten er at han er utnevnt av republikkens president.
Første riksadvokat Matti Kuusimäki advart nylig i artikkelen hans, at det er en stor sårbarhet her. Ifølge ham bør de som vil undergrave rettsvesenets uavhengighet starte med å bytte riksadvokat. Det ville ikke være vanskelig.
Diskurs av grunnlovens artikkel 106 har dekket over det faktum at styrkingen av uavhengigheten til domstoler og påtalemyndigheter i grunnloven er fremmet av statsministeren Petteri Orpon (kok) veldig sakte under regjeringstiden.
Regjeringsprogrammet nevner ikke styrking av selvstendighet i grunnloven. Selv den teoretiske muligheten for å vedta et lovforslag ble utvannet da arbeidsgruppens frist ble forlenget til utgangen av valgperioden og den ble pålagt å utarbeide sitt forslag i form av et notat i stedet for et lovforslag.
Den langsomme fremdriften begrunnes med at det først er nødvendig med en skikkelig undersøkelse.
Forklaringen støttes av at grunnlovsåpning unektelig er en vesentlig sak og Justisdepartementet er allerede sperret på grunn av statlige programprosjekter. Det er også vanlig å endre Grunnloven som helhet, ikke punkt for punkt. Arbeidsgruppens saksliste omfatter andre parter enn dommere og påtalemyndigheter: for eksempel namsmannen, Straffesanksjonskontoret, advokater og prosessfullmektiger.
På den andre siden nå lar regjeringen en hel valgperiode gå til spille med tanke på å endre grunnloven.
Kan dommerne og påtalemyndigheten ha blitt skilt ut i sin egen enhet? Lovverket som gjelder dem bør være klart: hvor mange dommere kan være i de høyeste domstolene, hva er pensjonsalderen for dommere og påtalemyndigheter, hvordan dommere og påtalemyndigheter utnevnes, hvordan riksadvokaten kan avsettes, og så videre.
Andre årsaker kan også påvirke koalisjonens jevne fremgang. Etter HS sine opplysninger var det i hvert fall ved regjeringsdannelsen en slik ånd i partiet at de ikke ville åpne grunnloven med denne styreformen. Det ble ansett som en risiko blant annet fordi de grunnleggende finnene som ble gjenfødt etter partiets sammenbrudd ikke hadde noen erfaring med regjeringsansvar.
Et år senere har tilliten allerede samlet seg mer. Uansett har styret vurdert at siden det ikke er noen akutt trussel mot den finske rettsstaten, er det bedre å prioritere andre saker.
