«Dette regjeringen har valgt den dummeste innstrammingen for sin egen liste», sier et parlamentsmedlem fra opposisjonspartiet Sdp. Krista Kiuru. Han fungerer som leder av sosial- og helsekomiteen i parlamentet.
Kiuru betyr å svekke tilgangen til behandling. Petteri Orpon (kok)-regjeringen vedtok i forrige uke flere kutt i sosial- og helsevesenet.
Et av vedtakene var å utvide behandlingsgarantien fra to uker til tre måneder. Regjeringen vil på bakgrunn av dette redusere finansieringen av velferdsområder med 132 millioner euro årlig.
I praksis innebærer endringen at det i primærhelsetjenesten maksimalt kan gå tre måneder fra pasienten kontaktes og vurdering av behandlingsbehov til innleggelse til behandling.
«Dette er en retur til en virkelig dårlig retning,» sier Kiuru.
«Det er sannsynligvis ikke en eneste profesjonell som vil vurdere dette showet for å være fra denne verden.»
Han er overrasket over at regjeringen samtidig har klart å for eksempel øke FPA-kompensasjonene og redusere ølavgiften.
Sdp målet har lenge vært syv dagers omsorgsgaranti. Sanna Marini (sd) regjeringen vedtok å gradvis øke omsorgsgarantien fra 14 dager til syv dager. Orpos regjering har allerede kansellert utpressingsgrensen til syv dager og lemper nå, som en ekstra besparelse, omsorgsgarantien til tre måneder.
Med behandlingsgaranti menes den tiden pasienten senest må legges inn til ikke-hastende behandling.
I tillegg reduserer regjeringen antall omsorgspersoner som kreves for heldøgns eldreomsorg. Nå skal det være 13 omsorgspersoner for hver 20. eldre. Regjeringen lemper på kravet slik at 12 omsorgspersoner per 20 eldre er nok.
Regjeringen begrunner sine handlinger med blant annet at velferdsregionene sliter med mangel på arbeidskraft.
Kiuru gjør oppmerksom på at etter hvert som bevilgningene går ned i velferdsområder, blir det mindre penger til å ansette ansatte.
«Det er et spørsmål om nedgang i kvalitet og tap av fagfolk. Hvis du var bekymret for mangelen på arbeidskraft, så ville selvfølgelig regjeringen ha latt pengene stå på budsjettet for begge.»
Kiuru er overrasket over at det ikke ble funnet noen mellommodell i omsorgsgarantien mellom dagens to uker og tre måneder.
Fristen har blitt ansett som «klasseløs» også for eksempel en ledende forsker Liina-Kaisa Tynkkynen Fra Institutt for helse og velferd (THL). Omsorgsgarantien er også gjennomført ganske bra for tiden. angående THL oktober 2023 statistikken ifølge 89 prosent fikk behandling innen to uker og opptil 82 prosent innen en uke.
Til dels velferdsregioner har implementert en behandlingsgaranti ved bruk av dyre autoriserte leger, hvis dyre priser har skapt debatt. Ifølge regjeringen takles problemet nå ved å ta tak i grunnårsaken, det vil si omsorgsgarantien.
Etter Kiurus mening bør loven i stedet regulere bruken av midlertidig arbeidskraft og maksimal varighet, og vurdere hvordan takprisen for midlertidig arbeidskraft kunne innføres i lovverket.
Han krever også at Sosial- og helsedepartementet raskt finner ut hvor mye av primærmottaksvirksomheten som faktisk utføres av vikarer i øyeblikket.
Kirurgi er en del av de tre milliarder tilleggsjusteringene som regjeringen gjorde i de offentlige finansene for å balansere og unngå EUs underskuddsprosedyre.
Neste år vil statlige midler til velferdsområder være på rundt 26,2 milliarder euro. Finansieringen øker hvert år, så kuttene handler om å bremse kostnadsveksten.
Sosial- og helsehjelp er en av de største statlige utgiftene. Ville ikke Sdp ha kuttet det på noen måte?
Nei, sier Kiuru. Dette lovet partiet før fjorårets stortingsvalg.
«Den gang lovet Sdp at vi ikke skulle spare på utdanning, sosial- og helsevesen og trygd. På den annen side ville det vært mulig å spare på alle andre varer.»
Sdp vil i ukene som kommer kunngjøre sitt eget alternativ for justeringene i forbindelse med stortingshøringen. Ifølge Kiuru fortsetter samme linje også der.
Kiuru lister opp besparelsene som kommer av raskere tilgang til behandling og for eksempel at flerkanalsfinansiering ville fases ut som alternativer til Sdp. Flerkanalsfinansiering innebærer at mange virksomheter deltar i finansieringen av medisinsk behandling og legemidler, som kommuner, stat, husholdninger, arbeidsgivere, lønnstakere og private forsikringsselskaper.
Kiruna tenkte besparelser forberedt Matias Martinen (kok) arbeidsgruppen har ikke visst hva den egentlig vedtok av sosial- og helsevesenet.
«Fire menn sitter i mer enn 170 timer, og sluttresultatet var samtidskaos.»
Kiuru fungerte som minister for familie og grunnleggende tjenester i den forrige regjeringen. Ifølge ham er det ikke lett å spare for eksempel på sosiale tjenester, fordi det handler om tjenester til personer i en spesielt vanskelig posisjon.
«Jeg tror dette er et større spørsmål. Har Finland råd til å spare på sosial omsorg?»
Sosial omsorg omfatter for eksempel familiearbeid og barnevern, samt tjenester for eldre og funksjonshemmede. Regjeringen besluttet å spare 100 millioner euro ved å begrense utvalget av sosiale tjenester. Sosial- og helseminister Kaisa Juuso (ps) er sa han lurte hvor pengene skal tas fra.
««Fire menn sitter i mer enn 170 timer, og sluttresultatet var samtidskaos.»
trygdeminister Sanni Grahn-Laasonen (kokk) sa denne uken i et intervju med HSat sosial- og helsevesenskrisen er Marin-regjeringens feil.
«Det er bare tull. Denne regjeringen prøver å bevise at alt er andres feil. Slikt selvbedrag av makthaverne er noe av det mest uforståelige», sier Kiuru.
Ifølge Kiuru skyldes ikke økningen i utgiftene til velferdsområder svikt i finansieringsmodellen, men spesielt fire ting: Underbudsjettering av kommunale helse- og sosialutgifter før reformen, lønnsoppgjøret til omsorgspersoner. , økningen i kostnadene ved kjøp av tjenester og inflasjon.
Etter Kiurus mening burde trygdereformlovgivningen allerede vært endret. Regjeringen har ikke ønsket å gjøre endringene som opposisjonen foreslår.
