Kråker har lenge vært assosiert med døden, men Eileen Garvins roman «Crow Talk» tilbyr et nytt perspektiv; skummel, mørk og sykelig blir vakker, vidunderlig og transformativ.
«Crow Talk» gir en vei for helbredelse i en meditativ og håpefull roman om sorg, hovedsakelig satt i den bortgjemte Beauty Bay ved den idylliske Lake June. Det var her Frankie tilbrakte de lange sommerdagene i barndommen, hvor hun først lærte å lytte til fugler og begynte sin livslange jakt på å studere dem med sin praktiske feltbok over Pacific Northwest-fugler – en gave fra sin elskede far – alltid ved hennes side.
Nå er hun godt forbi feltguiden og jobber med masteroppgaven. Men mellom problemer på skolen, morens iskalde avstand og det å ikke lenger kunne betro seg til faren og få råd fra ham, er Frankie på flukt. Hun søker tilflukt på familiens lille hytte i Washington-skogen.
I mellomtiden takler Anne sitt eget tap. Hun finner seg selv ute av stand til å skrive musikk og har permisjon fra lærerjobben, og drar sammen med mannen sin og sønnen deres for et opphold i slutten av sesongen på hytta deres i Beauty Bay. Der venter de nervøst på resultatene fra en studie på 5-åringen deres, Aiden, som på mystisk vis har sluttet å snakke.
Dører begynner å åpne seg når Frankie tar inn en skadet kråke og trekker Aiden og Annes intriger. Kråketalen deres kan være katalysatoren de trenger for vekst og helbredelse.
Romanen begynner som en meditasjon, og bringer deg til et rolig sted og trekker deg forsiktig tilbake når tankene til fortelleren begynner å drive. Det er en merkelig måte å sette i gang ting på – veldig lite skjer – men det er beroligende. Måten innsjøen ser ut og høres ut på, bevegelsene til hverdagslige morgenoppgaver, er sammenkoblet med minner som til slutt avslører røttene og dypet i Annes og Frankies knipe. Uvillige til å møte sorgen deres og ikke i stand til å dele sorgen, er det ikke før nesten halvveis at Frankie og Anne endelig avslører nøyaktig hva de sørger.
Når du blar mellom de tre, er Aidens kapitler de vakreste og mest spennende. De korte, ofte mytiske tolkningene av hva som skjer rundt ham trekker på hans elskede eventyrbok, og gir et innblikk i måten han ser seg selv og verden på, og trekker sammenligninger mellom Aiden og kråkene.
Som Aiden er kråker utrolig smarte og har mye å si, hvis bare vi kunne forstå dem.
Forfatteren blander fritt fiksjon og virkelighet, som den sammensminkede June Lake ved foten av det virkelige Mount Adams i Washington. Hun skriver også av erfaring, inspirert av barndommens eget innsjøhus og skogseventyr. Garvins søster, Margaret, ble diagnostisert med autisme, og den bortgjemte hytta ga henne og familien litt trøst. Denne personlige opplevelsen skinner i kjærligheten og omsorgen for Aidens karakter, som er skrevet som mer enn hans diagnose og alltid fullt menneskelig og dyktig.
«Crow Talk» er en studie av sorg, vennskap og navigerende tap; en cottagecore-bok som på en gang er koselig lesning og følelsesmessig utfordrende. Garvin belønner leserne med en oppløftende slutt for en unikt trøstende roman.
___
AP bokanmeldelser:
